Christian Antoni Möllerop

Vice förbundsordförande RFSL

Dag 8: Dagen derpå og latskap

Kategori: Allmänt

I dag har vi vært trøtte (something new??) etter gårsdagens utskeielser. Ingen stor saker har hendt. Vi har pratet litt med Antoni som solgte hav-safarien til oss og ligget og solt oss hele dagen. Idag har jeg faktisk bare smurt meg en gang med solfaktor 10 uten å bli solbrent, det er intet mindre enn en kroppslig revolusjon!

 

Vi har spist lunsj på Dolce Pizza, jeg har fått en kritisk røst rettet mot meg av Felix som mener jeg har røkt alt for mange sigaretter under reisen og vi har fått diskutert litt politikk.

 

Jo, en liten ting som er verdt å nevne. Rengjøringsmannen som jobber på hotellet er fantastisk. Han har banket på døra vår hele to ganger under oppholdet og gitt oss rene håndklær og spurt om vi har det bra, og om vi er fornøyd med rengjøringen. Av en merkelig årsak har han alltid hatt en tendens til å banke på døren når jeg står uten klær og har nettopp kommet ut av dusjen. Det skaper jo litt dramatikk og kaos, men vi har klart å komme oss ut av det uten de store fadesene og pinlighetene.

 

Hver dag så lager rengjøringsmannen også ulike statuer av håndklærne våres. I dag kom vi inn til hotellrommet til to store og vakre svaner. At man lager kunst av håndklær står det respekt av. I det minste føler man seg verdsatt, og det er viktig når man er på ferie.

 

Vi har nå 7 dager igjen av ferien. Tiden skal brukes til sol, mat, boklesning og kanskje en beduin-safari innen vi skal reise til Luxor, Egypts gamle hovedstad nede ved Nilen. Vi gleder oss og ser fram til enda flere dager her nede i solen og varmen.

 

Dag 7: Kattekaos, volleyballhysteri og middag med stålbransjen

Kategori: Allmänt

Idag møtte vi katten Franz, vi har hatt en utrolig underholdende dag på stranda takket være en full russer som ville spille volleyball og vi har hatt en ekte charterferie middag med representanter fra stålbransjen.

 

Tidlig start på dagen idag. Jeg våknet allerede klokken seks og satte meg på balkongen med en bok. Vi har igjen klart å sove mellom 11 og 13 timer. Enten så er det jernmangel i begge to sine kropper, eller så har kroppene våres ett helt ekstremt søvnbehov. Jeg velger å skylde på at gårsdagens hav-safari. Det ble kort og godt litt for mye frisk luft.

 

Etter frokost la vi oss på stranden. Denne gangen valgte vi å bryte litt med tradisjonen og legge oss litt lengre nede på stranden med utsikt over volleyball-banen. Det var et smart trekk. Det ga oss i det minste en time med fantastisk underholdning.

 

Tenk dere en relativt stor mann i litt for små badebukser, han er i rundt femtiåra og har langt grått hår. Han spiller volleyball med stor entusiasme og innlevelse. Faktisk så mye innlevelse at han under tiden bannet så kraftig på et språk man ikke forstå at han ikke klarte å holde seg på bena i kaoset. Han virket engasjert, men hva gjorde så denne mannen på volleyball-banen når samtlige bevegelser han gjorde førte til katastrofe for spillet? For medspillerne var han nok en frustrasjonsfaktor, men for oss som vet hva vi ikke skal begi oss ut på av saker som kan føre til hjerteproblemer og pinlige kroppslige utskeielser var han til stor underholdning. Han gjorde helt enkelt alt, absolutt alt feil hele tiden. Han ble så forbannet på seg selv at da han skulle kaste fra seg den litt for lille capsen han hadde på hodet så falt han overende og kolliderte med murveggen. Om oppførselen bar preg av vodka til frokost vet vi ikke, men noe var galt men mannens balanse.

 

Mannen som står midt på bilden i små blå badebukser er altså dagens underholdning!

 

 

Vi fortsatte strandlivet med to turer i vannet, en øl og en pepsi. Det ble en tidlig dag på stranden i dag. Både jeg og Felix var slitne etter gårsdagen, pluss at det idag har vært ulidelig varmt.

 

På kvelden skal åt vi, i riktig charterånd middag med ett ektepar vi traff allerede første dagen på reisen. Hva er vel en chartertur uten at man sosialiserer med folk man nok aldri hade sosialisert med hjemme? Inga-Lena og Anders er to stålarbeidere som har vært sammen siden de var 16 år. De har barn og jobber begge innenfor stålbransjen i Sandviken utenfor Gävle.

 

Det ble en fantastisk pizza middag på baren og restauranten Cocos. Til maten ble vi servert Stella, en lys Egyptisk og utrolig god øl. Etter middag ble det også rom for fire Tequilas, sånn for å heve stemningen til en litt annen dimensjon.

 

 

 

Det som kanskje skapte mest oppmerksomhet etter middagen var en liten kattunge som var utrolig sosialiseringssyk. Vi kaller han bare Katten Franz. To ganger, uten forvarsel hoppet Franz i fanget mitt og var helt desperat etter å suge seg fast på halsen min. Slikt kiler! Vi konstaterte der vi satt at Franz nok hadde blitt tatt for tidlig fra sin mamma og var derfor på søken etter melk og en mamma. Så vi tok oss helt enkelt av Franz og sendte han på rundgang rundt bordet, så alle fikk holde på, alle fikk kose med og alle fikk tatt litt bilder. Dette skapte så klart en del bruduljer med lokalbefolkningen, for katter skal man liksom ikke respektere her nede. Katter er til for å holde unna mus, finito finale.

 

 

Inga- Lena og Anders vil vi så defininivt treffe igjen. Et utrolig koselig par med glimt i øyet. De trivdes tydeligvis i mitt og Felix sitt selskap også, det ble bekreftet når Anders utpå kvelden ser på oss og sier; ”dette har jo virkelig vært den triveligste kvelden vi har hatt på hele ferien”.

 

Plutselig var klokken to på natten og det var på tiden og komme seg i seng. Vi var alle ”litt på kanelen og runde under føttene” men vi kom oss i seng etter en fantastisk morsom kveld.

 

 

 

Dag 6: Delfinleker og Røde Havet

Kategori: Allmänt

Idag har vi snorklet i Røde Havet og vært på båttur. Vi har blitt sjarmert av guidene, spesielt Hassan, fått bekreftet alle fordommer vi har mot russere (som vi egentlig ikke vil vedkjenne oss at vi har), pratet blomster med en kvinne fra Bromma og biokjemi med en kvinne fra India.

 

Hva er vel ikke bedre å starte dagen med frokost i den fantastiske matsalen? Idag hadde det kommet en ny gruppe turister til hotellet som ikke helt forsto hvordan systemet med maten fungerte. Det som gledet oss mest ved frokostbordet i dag var at det ikke var nødvendig å spe på med ekstra tørrkaffe i kaffen man fikk servert. Kaffen har mildt sagt vært utvannet og smakt, ja, vann. At kaffen smakte kaffe gjorde oss glade, spesielt Felix som ikke starter å fungere før han har fått i seg en kopp kaffe og litt mat.

 

Jeg har tydeligvis også sovet nok nå. Rastløsheten har begynt å ta overhånd. Av en merkelig grunn så har jeg begynt å våkne av meg selv innen klokka ringer, det har vel ikke skjedd siden 90 tallet.

 

Så til dagen!

 

Vi stilte oss opp på brygga klokken 08.20, fikk utdelt snorkleutstyr og svømmeføtter. Båten var en fin og relativt stor hvit båt. Ombord i båten fikk vi en introduksjon av Karim om programmet for dagen og en kort liten introduksjon til hvordan snorkleutstyret fungerte.

 

På båten var også Hassan som vandret rundt og filmet oss hele tiden. Hassan er en søt kar med et fantastisk smil og rosa Dolce Gabbana skjorter. Hassan var alltså kameramann og skulle lage DVD film fra turen. Hassan hadde en ganske utakknemlig jobb. Han skulle alltså filme 25 trøtte nordmenn, svensker og russere ombord i en båt ikledd bikini og tighte shorts. Hvem vil vel betale for å se seg selv naken i ett kamera? Hassan fikk ikke solgt en eneste DVD skive.

 

 

Som kvinnen fra Bromma med blomstene sa, ”skal dere kjøpe dvd`en? Nei altså jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det, vi sitter jo bare her og ser forvirrede ut”. Blomsterkvinnen fra Bromma hadde ett poeng.

 

Første stopp var et gedigent korallrev med masser av ulik fisk. Felix syntes svømmeføttene var unødvendig upraktiske og valgte derfor etter en stund å heller prate biokjemi med en indisk kvinne, mens undertegnede kjempet mot bølgene og kulden inn til det siste. Fiskene og korallrevet var en fantastisk opplevelse! Det var fisker og anemoner i alle slags ulike farger og fasonger. Skal du til Egypt, så må du definitivt få med deg snorklingen, og reis med de lokale heltene, ikke med turistbyrået. De lokale er morsommere, billigere, og ja, mer lokale.

 

 

Neste stopp var øya Paradise Island. Paradise er en liten øy ute i haven, ca to timer fra Hurghada. Vi konstaterte da vi gikk i land at på denne øya finnes det jo faktisk ikke en eneste flekk skygge og absolutt ingen vegetasjon, bare sand og ørken. Men ett ørken landskap er også vakkert, og denne øya var virkelig fin. Jo, det var en palme på øya, den sto plassert på den ene store stenen midt på øya. For meg så var det også viktig å understreke for Felix at han ikke måtte stikke hendene inn i mørke hull fordi det kan være skorpioner og Cobraslanger der. Vi er jo tross alt på en ørken-øy.

 

 

Det var på Paradise russerne satte siste spikeren i kisten og bekreftet de fordommene om russere som vi under tiden har forsøkt å ikke vedkjenne oss, og heller ikke snakke så mye om. Men det finnes altså ikke en mer kravstor, lite takknemlig og kaotisk gruppe en russerne. De er også overstadig kroppsfikserte, spesielt Svetlana fra Sibir som lignet mer en Barbie dukke. Hun poserte i ekte Baywatch stil foran samtlige kameraer på øya.

 

De to tsjekkiske guttene med de tighte badebuksene var også på plass. I kjent stil vandret de fram og tilbake på stranden, stoppet opp, ”pose” og så tok de bilde av hverandre. Jeg lurer faktisk på hvem som skal se disse bildene når de kommer hjem? Bildene vil sikkert passe utmerket for familietreff og storskjermsvisning om guttenes ferietur. Samtalen under presentasjonen kan komme til å gå som følger:


Der var det en strand, og min sønn.


Nææh så fin strand, ja og min sønn.


Åhhh en hvit strand og min sønn, nei gud min sønn har byttet til svarte badebukser.


Der var det jaggu en strand, nei gud så fine lilla badebukser min sønn har tatt på seg!


To be continued…


Etter Paradise øya så var vi på plass i båten igjen for å reise til Dolphins Paradise. Dette skulle være et område som store mengder delfiner brukte å oppholde seg. Desverre var det ingen delfiner å se, det skapte også en del furore blant en gjeng svenske turister som var med. De hadde jo betalt for å se delfiner og hvor var disse? Blomsterkvinnen fra Bromma fortalte om at delfiner gjorde henne glad. Hun kunne liksom kjenne gleden i brystet og hjertet når hun så delfiner.

 

Så det ble ingen delfinlek på oss, men det var derimot et nytt fantastisk korallrev der som definitivt var verdt pengene. Så det ble en del snorkling her også, pluss att vi fikk gleden av å se magedans ombord i nabobåten som hadde ankret opp ved siden av oss.

 

Så bar det hjemover og samtlige ombord i båten sovnet eller så døde ut. Man blir trøtt og sliten av å være på havet! Vi ankom hotellet og som seg hør og bør spiste vi lunch på Dolce pizza som har fantastisk god italiensk mat. Ahmed som jobber der kjenner oss alltid igjen. Han bruker å se oss når vi kommer vandrende og da bruker Amed og løpe inn på kjøkkenet og gjøre to øl klare innen vi har bestillt noe som helst. Det er noe vi kaller vi for service ;-)