Christian Antoni Möllerop

Sengen og jeg elsker hverandre. Sengen min er myk, velproposjonert med fine former, den er vanskelig å falle utenfor når man er med den, ikke minst så varmer den. Jeg tror jeg er forelsket i sengen min og lurer litt på om jeg kanskje skal fri til den, gifte meg med den, bare for å symbolisere at vi skal holde sammen i gode og onde dager.

Egentlig så vil jeg bare ligge med, sorry ligge i sengen hele dagen og se film. Det er en sånn dag i dag.

Etter to timer denne morgenen så kom jeg meg endelig ut av sengen min. Sedvanlig ramlet jeg inn i dusjen og var i ferd med å sovne stående med shampo i håret. Bare sånn for å understreke en ting, dette er altså ikke noe nytt og skjer annenhver dag, spesielt når det begynner å bli mørkt ute.

Det som virkelig er en forbannelse på trøtte dager, det er når man mister bussen. Så må man vente i iskalde Stockholm på neste. Stockholm er iskaldt på vinteren, kaldt, fuktig og det blåser hele tiden.

Venter jeg på bussen på trøtte dager så er siggen min beste venn....selv om jeg skal slutte...looover!