Christian Antoni Möllerop

Har vi noen gang spurt oss hvorfor det alltid henger så mange ungdommer på T- centralen. Hvor de kommer fra og hvem de er? Etter møte med Larkin Street ungdomsmottagning har hjemløshet fått en helt annen betydning. Det er definitivt på tide å ta en diskusjon om hjemløshet blant hbt ungdommer, også i Stockholm.

San Francisco er en by med omlag 750 000 innbyggere. Blant disse estimeres det at rundt 5700 ungdommer er hjemløse. 1/3 av disse definerer seg som homoseksuell, biseksuell eller transperson (hbt).

Det er to helt sentrale faktorer som gjør at San Francisco har så mange hjemløse ungdommer:

1.    Ungdom valfarter fra hele USA til byen somdefineres som åpen, inkluderende og en by hvor man kan være seg selv, langt borte fra vold, diskriminering og mobbing.

2.    Larking Street har en ”utvidet” definisjon av hjemløse. Når Larkin Street prater om hjemløs ungdom er også ungdommer som er under hva de kaller for ”marginalised housing” under samme definisjon. Det vil si de ungdommene som har et sted å bo, men som har problemer hjemme eller ikke bor hjemme over lengre perioder, ungdom som er i en uholdbar bosituasjon. Ungdom som må komme seg bort og ut av av situasjonen de er i etc.

Det er derfor mange av ungdommene som ikke definerer seg som hjemløse, men som fortsatt ikke kan bo der de bor.

Larkin Street tar seg også av ungdommer som ikke passer inn,eller som faller utenfor de ordinære ungdomsprogrammene i byen, eller byer utenfor San Francsico.  Larkin Street tilbyr utdanning innenfor jobbsøking, hjelper til på med jobbintervjuer, bidrar til å skaffe ungdommene eget bosted, de driver oppsøkende virksomhet(outreach), de har to store drop in centres og de har ungdomsherberge. De hjelper omlag 3 600 ungdommer i året og holder ungdom borte fra gatene 79 310 netter i året. Antallet ungdom som får hjelp har vært stabilt over flere år, men antallet hjemløs ungdom er stadig økende.

For hbt ungdom har man laget et spesielt program de kaller for ”The Castro initiative” og kan tilby 26 enheter for overnatting og midlertidig boende til hbt ungdom.

Seksuelle flyktninger

Mange hbt personer ”flykter” til San Francisco. Flere av ungdommene drømmer om en by hvor det er lett å være seg selv, hvor man kan finne noen å være glad i. Komme bort fra småsteder hvor homofobien florerer og familien ikke aksepterer deg.

Det er ikke noe nytt fenomen at hbt personer trekker mot storstedene. Stockholm er i så måte ikke noe unntak. Storstedene representererstørre muligheter og en mulighet til å kunne være seg selv på arenaer hvor man finner likesinnede.

Det som derimot ikke kommer fram er jo det faktum at storbyer også representerer store utfordringer. Narkotika, tøfft uteliv,vanskelig å få seg jobb, boligkø og lignende.

Om du da har flyktet og tror på ett bedre liv i storbyen kan møtet med byen være noe helt annet enn hva du forventet i utgangspunktet. For hbt personene her i San Francisco er møtet gjerne så tøfft at flere havner på gata.

Drømmen som var en vakker drøm endrer seg plutselig til et mareritt. Når man først har flyktet er det heller ingen vei tilbake, det fins ingen første buss hjem.

Ungdommene påT-centralen

Har vi noen gang spurt oss hvorfor det alltid henger så mange ungdommer på T- centralen. Hvor de kommer fra og hvem de er?

I Stockholm har vi ingen egne spesielle boenheter eller ungdomsmottagninger for hbt personer som har falt utenfor eller kan kategoriseres som hjemløs ungdom. I god Skandinavisk ånd skal all hjemløs ungdom ”ivaretas” av barnevernet og bli behandlet som annen ungdom i samme situasjon.

Dette er vel og bra, men den hjelpen som kan tilbys er utelukkende til ungdom som virkelig er i en vanskelig situasjon. Definisjonen ”marginalised housing” eksisterer ikke, og man kan derfor spørre seg, hvor er disse ungdommene? Hvor sover de, og hvor oppholder de seg?

Egalia ungdom

Egalia, som er RFSL Stockholms fritidsklubb for hbt ungdommer (åpent to ganger i uken av 6 timer – for ungdom i alderen 13 - 20) er i dag det eneste tilbudet og den eneste organiserte møteplassen for hbt ungdommer. En arena hvor ungdommene kan være seg selv, hvor de kan være ung, og bare bry seg som det som er viktig for dem der og da.

Egalia har også i tiden det har eksistert samlet inn data blant de ungdommene som kommer innom. Dataen samles inn gjennom ett enkelt skjema, det er anonymt og det er frivillige å fylle ut. Dette er ingen kvalitativ undersøkelse og kan ikke ses på som forskning, men dataen som e rsamlet inn viser at det finnes ett større antall ungdommer som ikke bor hjemme.

Vi vet også etter samtaler med flere av ungdommene at mange av disse henger på gatene på dagene og nettene, de henger ute så lenge det er mulig, for de ønsker ikke å være hjemme av ulike årsaker. Her kan nevnes vold i familien, utfrysing på grunn av ens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, incest, voldtekter og lignende. Egalia er byens eneste holdepunkt hvor de kjenner seg hjemme. Det blir en frisone de ikke finner andre steder i Stockholm.

Etter møtet med Larkin Street falt flere av brikkene påplass, vi har aldri brukt definisjonen ”marginalised housing” i vårt arbeid. Det tvinger fram et behov for å se ungdommenes situasjon i ett helt nytt lys.

Det finnes forskning fra Norge som signaliserer at ungdom som ”henger på gatene” er i en større risiko for å utsettes for vold og narkotikahandel. Undersøkelser her fra USA sier det samme, Larkin Streets konklusjoner i møte med ungdommene selv underbygger dette.

Det blir igjen påfallende hvilke tanker jeg gjør meg når jeg reflekterer over ungdommene jeg ser på T-centralen, hver dag på vei hjem fra jobb.

En spesiellt relevant forskningsrapport av Nicholas Ray(2007), Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender youth: An Epidemic ofHomelessness, finner du her: http://www.thetaskforce.org/downloads/HomelessYouth.pdf

Rapporten sier mye om konsekvenser av å ”henge gatelangs”, den sier også mye om årsakene til at ungdommene i utgangspunktet havner pågata. Den underbygger Larkin Streets definisjon av hjemløs ungdom, og den underbygger behovet for at vi setter oss ned å tar en diskusjon på hvilken situasjon vi har i Stockholm og hvordan vi som organisasjon skal håndtere de utfordringene vi vet vi har, men ikke kan dokumentere i stor nok grad.

Sveriges mangel på forskning

Sverige har enorm mangel på forskningsbasert kunnskap. Mesteparten av den kunnskapen som idag eksisterer er kunnskap blant annet vi som frivillig organisasjon har tatt fram.  Hbt ungdommers bosituasjon i Stockholm bør definitivt kartlegges.

Med samtalene og dataene vi har fra Egalia, tør jeg påstå at vi har mørketall i Stockholm som kan relateres til situasjonen her i San Francisco.