Christian Antoni Möllerop

Vice förbundsordförande RFSL

Dag 4: Avslørt

Kategori: Allmänt

Idag ble vi avslørt. I dag har sannheten kommet frem. Det falt tungt på mitt relativt røde bryst når jeg virkelig fattet at det nå var kommet fram i dagen.  Vi som har forsøkt å holde dette hemmelig så lenge.

Tatoveringsmannen brukte seriøst mye tid på argumentere for at jeg skulle tatovere inn min venns (Felix red anm.) navn på kroppen. Jeg forsøkte desperat å forklare at ”jeg ikke var helt klar for det ennå”. Seriøst, en tatovering er ikke noe man bestemmer seg for å få på kroppen over dagen, sånn til evig tid liksom. Ikke et vondt ord om Felix overhode, men jeg er litt usikker på om navnet vil ta seg bra ut på min kropp.

 

Okej da, kanskje vi ser litt spesielle ut der vi ligger på sranden med de tighteste badebuksene. Eller egentlig så har vi ikke de tighteste, det har to tsjekkere som vandrer rundt med badebukser som viser alt, og da mener jeg virkelig ALLT. Min badebukse er svart med litt ulike farger på høyre og venstre side. Felix har hvite og svarte badebukser. Men hva er det vi egentlig utstråler der vi ligger? Det er jo ikke noe nytt at Felix er litt ”spesiell”, men hva har jeg gjort? Dette har vært det store spørsmålet på stranden i dag. Vi føler oss avslørt.

 

For å starte fra begynnelsen. Dagen i dag har står i solens tegn. Vi kom oss opp noenlunde tidlig, spiste frokost i den horrible matsalen sammen med de utrolig slitsommen charterturistene, spesiellt russerne som virkelig ikke forstår seg på kø-kultur. Ikke at Egypterne har laget systemet bra nok i utgangspunktet. Men tenk dere, en forvirret sulten russer, og en varm sliten og underbetalt Egypter. Hva får du? Jo ekstremt lang kø, et ekstremt lydnivå og dårlig kaffe. Charterferie er som å være på Finlandsbåten eller Danskebåten. Spesielt om man beveger seg til matsalen på morgenen, eller til lobby-baren på kveldstid. Det synes jeg og Felix er helt toppen.

 

Stranden har i dag gitt oss tid til ulike sosiale studier. Vi la oss på fast plass rett ved vannet, men oppe på en liten kant som gjør det mulig å ha full oversikt over alle som beveger seg på stranden til enhver tid. Ved siden av oss lå det to svenske kvinner i begynnelsen av tjue åra. De ser ut som vandrende Marsmellows. De er faktisk ganske søte, men de beter seg, vad skal man si, segt, og er litt vitere en oss. Generellt var det viktig for Felix å hele tiden under dagen understreke at ”har man stygge solbriller så er man også et dårlig menneske”. Felix har et poeng, men det hjelper jo ikke Marsmellowsene i riktig retning.

 

Som nevnt tidligere har vi også hatt to andre på stranden som er verdt å bemerke. Det er disse to fra Tsjekkia. De er tydligvis brødre, ihvertfall så ligner de veldig på hverandre. Begge er syltynne, har tatt litt for mange pygmentbehandlinger og har ekstremt synlig muskler over hele kroppen. Badebuksene er så små at vi har under dagen ”fryktet” at hele kalaset skal falle ut til allmenn beskuelse. Utover det så elsker de å ta bilder av hverandre mens de står i poserer, og da vil jeg legge vekt på POSERE, gjerne foran alle oss andre.

 

Mot slutten av dagen så satt vi oss i kø nede i resepsjonen for å treffe guiden fra Fritidsresor. Det er på tide å booke inn utflukter. Vi har bestemt oss for at vi skal på delfinsafari/ snorkling og en dagsreise til Luxor. Deflinsafarien har vi kjøpt av en søtnos som heter Antoni nede på stranden. Han er en trivelig liten kar som gjerne kommer og setter seg og tar en sigg og vil prate alt mellom himmel og jord. Luxor reisen tar vi med Fritidsresor.

 

Vi sier bare, stakkars, stakkars kvinne. Hun har alltså med å gjøre en gjeng mennesker som 1. Ikke har lest informasjonen vi har fått utdelt og bruker derfor ekstremt mye tid på å få den informasjonen som vi andre har lest oss til allerede første dag. Dvs. hvilke utflukter kan vi reise på, når er de og hvor mye koster de. 2. De har ingen forståelse for at det er folk som faktisk sitter i kø og venter på hjelp.

 

Det var alltså fem par som ville ha denne informasjonen før oss. Og det tok alltså en time innen vi fikk hjelp. Som seg hør og bør spurte vi derfor guid-damen hvordan hun hadde det. Med smerte i blikket og et tungt sukk sa hun at det var litt vel mye akkurat nå. Vi var rett og slett veldig enkle, vi visste når vi skulle reise, vi hadde betalingen klar og alt var ferdig på 6 minutter. Go for it liksom.

Kommentera inlägget här: