Christian Antoni Möllerop

Abdulla på hjørnet er en sjarmerende ung mann i mitten av 20 årene som inviterte oss på te inne i sin parfymebutikk. Ikke nok med bare te, vi har også fått Aloe Vera i ansiktet og luktet på ulike casanova og harem parfymer i ulikt format.

Undertegnede ble smurt inn med 100 % Aloe Vera da jeg visstnok så litt rød ut i ansiktet selv uten sol, mens Felix min medsammensvorne på reisen fikk nyte rød hibiskus te til synet av undertegnede med ansiktet fullt av Aloe Vera. Abdulla studerer fransk og prater flytende engelsk. Han understreket flere ganger hvor viktig det var å kunne kommunisere på ulike språk. Kan man kommunisere etablerer man også tillit til sine gjester, sine venner og sine kunder understreket Abdulla. Det er lett å stille seg bak en slik påstand dette, det hadde nok aldri ville blitt noen hibiskus eller aloe vera om vi ikke hadde forstått hva han sa.

For å forklare dette litt nærmere. Vi skulle alltså ut for å spise middag innen vi skulle legge oss. Vi kommer hele 20 meter utenfor hotellet innen vi blir grepet fatt i av Abdullas kompis som roper ”tjenare” og tar oss i hånden og presenterer seg med et navn jeg ikke helt klarer huske eller skrive ned. Så tok det ytterligere 20 sekunder med litt skepsis og litt ”vi-vil-gå-og-spise-holdning” før vi satt inne hos den vakre unge mannen Abdulla, eller doktor Albin (som han liker å kalle seg) med en kopp varm hibiskus te.

Abdullas sjef har ett firma på Sinai-halvøya som produserer ulike sorter parfyme. Som seg hør og bør fikk vi lukte på ulike parfymer. Det hele toppet seg når undertegnede var freidig nok til å spørre om det fantes olje i parfymen som gjorde at den var så tykk og myk i konsistensen. Abdullas umiddelbare reaksjon var å fylle hendene med parfyme og dra dem over overkroppen hvorav undertegnede fikk lukte hvordan parfymen luktet på klærne til Abdulla.

Etter litt diskusjon om parfymen tok Abdulla fram en flaske grønn Aloe Vera. Dette er alltså Aloe Vera av beste sort. 100 % aloe vera tatt rett fra Eukalyptus kaktusen. For å underbygge sin argumentasjon om at Aloe Vera er guds gave til folket valgte Abdulla og smøre undertegnede i ansiktet, ganske så varsomt mens Felix fortsatte med sin hibiskus te.

Abdulla mente også at reisebyråenes utflukter var dyre og lite tilpasset de reisendes behov. Han forklarte oss derfor i detalj om hvilke utflukter han kunne hjelpe oss til å arrangere. Vi er avventende da vi fortsatt ikke helt har bestemt oss for hva vi vil se av landet innen vi skal reise hjem. Men han stilte oss ett interressant spørsmål; ”hva er det som gjør at alle stoler så mye mer på reisebyråene enn på oss som bor her og vet hva folk vil se? Hva er det egentlig dere får høre om oss?” Undertegnede forsøkte å forklare dette med att reisebyråer ofte gir oss en sikkerhet som vi ikke tror vi kan få når vi henvender oss direkte til lokale helter. Pluss det faktum at skulle noe gå til helvete så kan vi faktisk saksøke reisebyrået når vi kommer hjem, eventuelt sette forbrukerrådet på saken. Det blir mye vanskeligere om man har valgt å kjøre sitt eget løp.

Samtidigt så føles det jo egentlig både merkelig og dumt at vi legger så mye vekt på ”tryggheten” vi får gjennom et reisebyrå. Skrekk-scenarioer om dårlig oppfølging av reisebyråer kan man lese om overallt. Jeg tror derfor at Abdulla har et poeng, uten at jeg skal bruke for mye energi på å spekulere i om vårt valg med å reise charter og alt-vi-trenger-å-tenke-på-er-oss-selv-penger-pass er det som egentlig er bakgrunnen for at vi er skeptiske.

Egypterne er selgere og det oppleves masete. Men Abdulla sa det ganske så enkelt, ”vi er hyggelige på vår måte, det kan virke fremmed, men jeg forventer faktisk det samme når jeg en dag kommer til Stockholm av dere. Jeg vil også inviteres inn på en kopp eller ett glass tradisjonell svensk drikke. Sist men ikke minst så trenger vi faktisk noe å leve av, vi trenger pengene vi kan få. Å tjene penger handler om å bli kjent med folk”. Det er ett ærlig og godt gjennomtenkt svar. Spørsmålet er jo bare om Abdulla hadde øvd inn dette på forhånd for å betrygge oss og dempe vår ibboende skepsis til salg, og pruting. I alt av informasonmateriell vi har fått så trigges mentaliteten; -”alle vil lure oss for penger” Eller har kanskje Abdulla et poeng og dette egentlig handler om at vi har et banalt og merkelig syn på hvordan Egypterna skaffer seg en inntekt, nettverk og bekjente? I følge alt man kan lese om Egypt så opptrer de på samme måte overfor hverandre, så hva gjør oss så spesielle? Jeg skal la den problemstillingen ligge ubesvart inntil videre.

Abulla viste oss også bøker med tidligere kunder som hade skrevet inn i gjesteboken hans på sitt eget språk. Som den svensken og nordmannen vi er så fikk vi så klart lese hilsner fra nordmenn og svensker som tidligere har blitt invitert på te. Samtlige skrev i positive ordlag hvordan de hadde opplevd Abdulla og servicen han hadde ytt dem under tiden de hade oppholdt seg i byen. Samtlige skrev om sin skepsis til butikken og til vennligheten i starten som etterhvert  endret seg til å heller å bli ett bekjentskap som kjentes trygt.

Erfaringene fra disse første dagene sier meg at jeg kommer til å bli dyktigere på å være hyggelig men å si nei på samme tid. Å håndtere personer som føles besværlige er en kunst. Sånn sett er Egypt en øvelse jeg tror de fleste mennesker bør oppleve og lære seg til å håndtere.

Møtet med Abdulla var intressant, det ble ett tidligt og vel grasiøst møte, men det føles også bra. Vi har en alliert om vi legger igjen litt penger. Og det gjorde vi, for undertegnede klarte jo ikke å la være å kjøpe 100 ml av aloe veraen etter å ha fått en hendig manns hender i ansiktet allerede etter syv minutter.