Christian Antoni Möllerop

Hva er vel ikke bedre å starte dagen med frokost i den fantastiske matsalen? Idag hadde det kommet en ny gruppe turister til hotellet som ikke helt forsto hvordan systemet med maten fungerte. Det som gledet oss mest ved frokostbordet i dag var at det ikke var nødvendig å spe på med ekstra tørrkaffe i kaffen man fikk servert. Kaffen har mildt sagt vært utvannet og smakt, ja, vann. At kaffen smakte kaffe gjorde oss glade, spesielt Felix som ikke starter å fungere før han har fått i seg en kopp kaffe og litt mat.

Jeg har tydeligvis også sovet nok nå. Rastløsheten har begynt å ta overhånd. Av en merkelig grunn så har jeg begynt å våkne av meg selv innen klokka ringer, det har vel ikke skjedd siden 90 tallet.

Så til dagen!

Vi stilte oss opp på brygga klokken 08.20, fikk utdelt snorkleutstyr og svømmeføtter. Båten var en fin og relativt stor hvit båt. Ombord i båten fikk vi en introduksjon av Karim om programmet for dagen og en kort liten introduksjon til hvordan snorkleutstyret fungerte.

På båten var også Hassan som vandret rundt og filmet oss hele tiden. Hassan er en søt kar med et fantastisk smil og rosa Dolce Gabbana skjorter. Hassan var alltså kameramann og skulle lage DVD film fra turen. Hassan hadde en ganske utakknemlig jobb. Han skulle alltså filme 25 trøtte nordmenn, svensker og russere ombord i en båt ikledd bikini og tighte shorts. Hvem vil vel betale for å se seg selv naken i ett kamera? Hassan fikk ikke solgt en eneste DVD skive.

Som kvinnen fra Bromma med blomstene sa, ”skal dere kjøpe dvd`en? Nei altså jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det, vi sitter jo bare her og ser forvirrede ut”. Blomsterkvinnen fra Bromma hadde ett poeng.

Første stopp var et gedigent korallrev med masser av ulik fisk. Felix syntes svømmeføttene var unødvendig upraktiske og valgte derfor etter en stund å heller prate biokjemi med en indisk kvinne, mens undertegnede kjempet mot bølgene og kulden inn til det siste. Fiskene og korallrevet var en fantastisk opplevelse! Det var fisker og anemoner i alle slags ulike farger og fasonger. Skal du til Egypt, så må du definitivt få med deg snorklingen, og reis med de lokale heltene, ikke med turistbyrået. De lokale er morsommere, billigere, og ja, mer lokale.

Neste stopp var øya Paradise Island. Paradise er en liten øy ute i haven, ca to timer fra Hurghada. Vi konstaterte da vi gikk i land at på denne øya finnes det jo faktisk ikke en eneste flekk skygge og absolutt ingen vegetasjon, bare sand og ørken. Men ett ørken landskap er også vakkert, og denne øya var virkelig fin. Jo, det var en palme på øya, den sto plassert på den ene store stenen midt på øya. For meg så var det også viktig å understreke for Felix at han ikke måtte stikke hendene inn i mørke hull fordi det kan være skorpioner og Cobraslanger der. Vi er jo tross alt på en ørken-øy.

Det var på Paradise russerne satte siste spikeren i kisten og bekreftet de fordommene om russere som vi under tiden har forsøkt å ikke vedkjenne oss, og heller ikke snakke så mye om. Men det finnes altså ikke en mer kravstor, lite takknemlig og kaotisk gruppe en russerne. De er også overstadig kroppsfikserte, spesielt Svetlana fra Sibir som lignet mer en Barbie dukke. Hun poserte i ekte Baywatch stil foran samtlige kameraer på øya.

De to tsjekkiske guttene med de tighte badebuksene var også på plass. I kjent stil vandret de fram og tilbake på stranden, stoppet opp, ”pose” og så tok de bilde av hverandre. Jeg lurer faktisk på hvem som skal se disse bildene når de kommer hjem? Bildene vil sikkert passe utmerket for familietreff og storskjermsvisning om guttenes ferietur. Samtalen under presentasjonen kan komme til å gå som følger:

Der var det en strand, og min sønn.

Nææh så fin strand, ja og min sønn.

Åhhh en hvit strand og min sønn, nei gud min sønn har byttet til svarte badebukser.

Der var det jaggu en strand, nei gud så fine lilla badebukser min sønn har tatt på seg!

To be continued…

Etter Paradise øya så var vi på plass i båten igjen for å reise til Dolphins Paradise. Dette skulle være et område som store mengder delfiner brukte å oppholde seg. Desverre var det ingen delfiner å se, det skapte også en del furore blant en gjeng svenske turister som var med. De hadde jo betalt for å se delfiner og hvor var disse? Blomsterkvinnen fra Bromma fortalte om at delfiner gjorde henne glad. Hun kunne liksom kjenne gleden i brystet og hjertet når hun så delfiner.

Så det ble ingen delfinlek på oss, men det var derimot et nytt fantastisk korallrev der som definitivt var verdt pengene. Så det ble en del snorkling her også, pluss att vi fikk gleden av å se magedans ombord i nabobåten som hadde ankret opp ved siden av oss.

Så bar det hjemover og samtlige ombord i båten sovnet eller så døde ut. Man blir trøtt og sliten av å være på havet! Vi ankom hotellet og som seg hør og bør spiste vi lunch på Dolce pizza som har fantastisk god italiensk mat. Ahmed som jobber der kjenner oss alltid igjen. Han bruker å se oss når vi kommer vandrende og da bruker Amed og løpe inn på kjøkkenet og gjøre to øl klare innen vi har bestillt noe som helst. Det er noe vi kaller vi for service ;-)